Etterkrigstid

Etter krigen ble Ekeberg ryddet. Det ble viktig å sikre parken for fredelige formål, men også å fjerne kirkegårdsanlegget så fort som mulig. Det var for det meste Parkvesenet som stod for oppryddingen, men tyske krigsfanger, i regi av det norske militæret, deltok også i arbeidet. De ryddet miner og fjernet gravene, som ble flyttet til Alfaset høsten 1952.

Æreskirkegården og okkupasjonsmaktens aktivitet på Ekeberg kastet lange skygger over området i årene etter krigen. Idrettsparken oppe på sletta ble etablert i 1948, og Ekeberghallen åpnet i siden, i 1973. Området som i dag er parken hadde ikke samme liv som i Folkeparktiden rundt århundreskiftet.

Unntaket var Ekebergrestauranten, som under krigen var blitt overtatt av okkupasjonsstyrkene. Etter krigen måtte den gjennomgå omfattende reparasjoner. I tillegg til reparasjonene ble bygningen utvidet for å ha en total sittekapasitet på 800 spisende gjester. Fra 1963 og videre ble den en populær danserestaurant, på folkemunne kalt Åreknuten, et navn som hadde sammenheng med det godt voksne klientellet som tilbrakte mang en fuktig kveld der. Det ble lagt planer om å oppføre et hotell i tilknytning til restauranten for å opprettholde drift utenom sommersesongen, men disse planene ble raskt skrinlagt og restauranten begynte så smått å forfalle. I disse årene grodde parkanlegget igjen, og tiltrakk seg uønsket aktivitet. I 1997 ble restauranten nedlagt og bygget kjøpt av en privat investeringsgruppe. De rev og fjernet alt inventar for å gjøre om til kontorbygg, men dette var i strid med kommunens bestemmelser. Arbeidet stoppet opp og bygget fortsatte å forfalle til tross for at Riksantikvaren fredet det i 2002. Samme år gikk eierne konkurs og bygget ble lagt ut for salg. Kjøper var av Eiendomsspar AS ved Christian Ringnes. Etter omfattende oppussing åpnet Ekebergrestauranten igjen 19. mars 2005.

Selv om kirkegården ble fjernet stod rester av trappeanlegget igjen, og under planleggingen av skulpturparken bestemte byantikvaren at dette skulle reetableres. Det ble først utformet et forslag for et helt nytt trappeanlegg av landskapsarkitektene Bjørbekk & Lindheim. Byantikvaren satte foten ned og krevde at hovedformen til det gamle trappeanlegget skulle bevares, og at anlegget skulle behandles som et kulturminne. I dag er trappeanlegget et etablert rekreasjonsområde med utsikt over fjorden. Bak Ekebergrestauranten kan man fremdeles se markeringer i trestammene som viser hvor minefeltene lå. To skytterstillinger (såkalte tobruk) står igjen. Den ene er ved utsiktspunktet der Per Inge Bjørlos Indre Rom IV – Livsløpet nå står, den andre er fylt med jord, og ligger ved vannspeilet. Restene av steingarden som skilte det militære området fra æreskirkegården, står også igjen. Bronseørnen med hakekors står i dag utstilt i museet i Lunds hus.