Folkeparken anno 1900

Hva Holmenkollens og Frognesæterens omgivelser er for befolkningen i de vestre bydele, er Ekebergskogen for dem, som bor paa østkanten.

• Johan Theodor Landmark (1836—1916)

Kommunen kjøpte Ekebergskråningen i 1889 av Lorentz Jacob Meyers arvinger. Kjøpet kom på initiativ fra borgermester i Christiania, Evald Rygh (1842- 1913), med støtte fra Christiania Arbeidersamfund. Formålet var å sikre befolkningen på østkanten et vakkert naturområde med frisk luft og grønne omgivelser i et ellers industripreget bylandskap. I sakspapirene fra 1889 skriver Christiania Magistrat at en offentlig park ville opprettholde arbeider- klassens «(...) aandelige, moralske og sociale Velbefindende» og være «(...) af Hensyn til Befolkningens fysiske Sundhet.»

Dette at byparker skulle være et offentlig ansvar var helt nye tanker på denne tiden. Folkeparken på Ekeberg er det første eksempelet på at det offentlige Norge ser det som sosialpolitisk viktig å sikre parkområder for befolkningen. Forslaget om å kjøpe Ekebergskråningen og bruke det som friområde kom opp allerede tidlig på 1880-tallet, men ble møtt med mye motstand fra flere hold, blant annet fra noen som var bekymret for at parken ville innby til «Udskeielser av alle Slags.» Forfatteren Camilla Collett (1813-1895) skrev i et avisinnlegg i 1882 at parken kunne jo «blive et Samlingssted for alle Klasser».

Ekeberg stod i fare for å bli utbygd enda mer om ikke kommunen kjøpte området. I årene som fulgte sikret kommunen seg flere områder på Ekeberg, og planene var store. Det var ønske om å bygge sykehus, lage gondolbane (dette ble foreslått allerede i 1883) og å opprette flyplass på Ekebergsletta. Alt dette ble skrinlagt, og deler av sletta ble etter hvert boligområde og en stor idrettspark åpnet i 1947. Skogen skulle bevares i sin naturlige stand, het det ved etableringen av folkeparken, men likevel ble området godt tilrettelagt. De første promenadeveiene kom etter århundreskiftet, og det ble drevet aktiv skjøtsel. Underskogen ble ryddet og trær ble hugget for å åpne opp for utsiktene mot byen og fjorden. Benker, parklommer, trapper og en musikkpaviljong kom på starten av 1900- tallet. Da den første Ekebergrestauranten kom (1916) og trikkebanen langs Kongsveien ble anlagt (1917), ble folkeparken et meget populært område for byens befolkning i mange år fremover. Man anla et vannreservoir midt i skråningen. Da skulpturparken åpnet i 2013, fikk de samme promenadeveiene, stiene og utsiktspunktene nytt liv igjen, og vannreservoiret huser i dag James Turrells installasjoner Ganzfeld og Skyspace.