I 1881 fikk Rodin en bestilling av det franske kulturministeriet på å lage to monumentale skulpturer av Adam og Eva. Rodin ville plasserte dem på hver sin side av den monumentale komposisjonen Helvetesporten, hvis ikonografi var inspirert av Dantes Den guddomelige komedie, og avbildet menneskets lidelse i helvete, skjærsilden og paradiset. Adam og Eva skulle stå som evige vitner til konsekvensene av syndene sine – den kroppslige døden og fordømmelsen av sjelene. Arbeidet med Helvetesporten skulle opprinnelig ta 5 år, men det ble en slags besettelse for Rodin – hans hovedverk, og pågikk i 37 år, til hans død i 1917. I Rodins levetid eksisterte verket kun i gipsform i hans atelier i Meudon, i utkanten av Paris. Jules Mastbaum, grunnlegger av The Rodin Museum i Philadelphia, fikk i 1925 støpt Helvetesporten i bronse – i et opplag på to, en til Philadelphia og en til Musée Rodin i Paris. 

Ekebergparkens Ève er en av flere mindre avstøpninger og står som en selvstendig skulptur. Evas kropp blir her en fysisk manifestasjon av anger; forvridd av lidelse og med ansiktet fanget i evig pine. Man ser hvordan magemusklene trekker seg sammen i det hun vender seg bort, hvordan hoften går til siden og ryggsøylen krummer ryggen. Hun skjermer ansiktet som om hun er omringet av ild.  

Rodin ble visstnok overlykkelig da han fant ut at modellen hans for Ève var gravid, fordi han følte at det gjorde bevegelsene hennes mer uttrykksfulle. Men poseringen ble snart for krevende for modellen og hun sluttet å komme til studioet. Arbeidet med Ève stoppet opp, og områdene rundt magen og hodet forble mindre detaljerte og uferdige. Ève ble modellert i 1881, men ikke støpt i bronse før i 1925, syv år etter Rodins død. Det samme gjaldt Helvetesporten, som han jobbet på i over trettisyv år, men som bare eksisterte som en gipsmodell i studioet hans mens han levde. Nå finnes den og en annen versjon av Eva, samt Adam, i Rodin Museum i Philadelphia. Rodin ombestemte seg når det gjaldt plasseringen av figurene ved porten, dels fordi de endte opp med å være i forskjellige størrelser. Adam var overdimensjonert, mens versjonene av Ève var i normal menneskestørrelse eller mindre.  

Inspirasjonen til Ève og hennes motstykke, Adam, fant Rodin hos Michelangelo, som han studerte i Louvre i Paris som ung. Posituren til Ève er tatt direkte fra Syndefallet og Adams positur er fra Adams skapelse i Det sixtinske kapell (1508–12). Hos Rodin, derimot, peker hånden til Adam nedover mot helvete, og ikke mot hans skaper som Michelangelos Adam gjør i freskomaleriet. Den originale plasseringen til Ève og Adam kan ha vært inspirert av Michelangelos marmorskulpturer, Døende slave (1513–1516) og Den opprørske slave (1513), som står på hver sin side av La Porta Stanga i Louvre i dag.