Ideen til motivet i Fideicommissum fikk Sidén i 1999, da hun gjorde et filmprosjekt på Wanås Konst. Wanås er et slotts- og parkanlegg nord i Skåne, med historie tilbake til 1400-tallet, som i 1987 ble omgjort til et kunstsenter. Under arbeidet måtte Sidén i nødens stund finne et passende sted å tisse ute i parken. Dette var lettere sagt enn gjort. Sidén lagde seks eksemplarer av Fideicommissum og den aller første ble plassert nettopp i Wanås.  

Tittelen Fideicommissum er en direkte kommentar til Wanås og slottets historie som del av tradisjonen rundt svensk aristokratisk arverett. Fideikommiss er betegnelsen på en arverettstradisjon som innebærer at en eiendom ikke skal deles opp og selges, men bare gå i arv. I den svenske adelen var det kun familiens førstefødte sønn som hadde arverett. Denne praksisen ble avviklet av den svenske regjeringen i 1964, men eiendommen på Wanås var et fideikommiss helt frem til 1978. Tittelen, iscenesettelsen og plasseringen av skulpturen rett ved slottet i Wanås får verket til å bli en slags revirmarkering og en kommentar til maktrelasjoner, kjønn og likestilling. Sidén viser med bar rumpe og glimt i øyet helt tydelig hva hun mener om denne tradisjonen.  

Fideicommissum er også spesielt relevant for Ekebergparken. Fra 1700-tallet av var Ekeberg hovedgård underlagt en lignende ordning, kalt stamhus, hvor gården udelt skulle arves av eldste sønn. Denne ordningen ble for Ekeberg hovedgårds del avviklet først i 2005, selv om nye stamhusordninger ble forbudt allerede i Grunnloven fra 1814.