Gustav Vigeland reiste på flere studieturer i Europa på 1890-tallet. I 1893 hadde han et lengre opphold i Paris, der fikk han se atelieret til Auguste Rodin. Selv om det ikke finnes noen kilder på at Vigeland faktisk møtte Rodin, var dette et sterkt og formende møte med kunsten til sistnevnte. For Vigeland representerte Rodins kunst en frigjøring fra den tradisjonelle skulpturformen; fra et tilbakeskuende og stivt formspråk til et ekspresjonistisk og levende uttrykk.  

Rodins påvirkning er noe som kommer til syne i Ekebergparkens skulptur Mann og kvinne, som er typisk for Vigelands tidlige arbeider. Skulpturen viser en mann som klamrer seg rundt knærne på en kvinne. Hodet hans er snudd bort, mens fingrene hans borrer seg inn i leggen til kvinnen. Kvinnen presser hendene mot hodet til mannen og ser ned. Posituren skildrer en intens spenning mellom de to nakne figurene. Skulpturen har et slankere formspråk enn det man vanligvis forbinder med Vigeland. Det intime kroppsspråket står også i kontrast til de ubestemmelige ansiktsuttrykkene. Det er i kroppene, som hos Rodin, den indre spenningen uttrykkes. Forholdet mellom mann og kvinne er et gjennomgående tema hos Vigeland. Skulpturene hans uttrykker nytelse, men også konflikter og emosjonelle kriser.  

Verket på lån fra Vigelandsmuseet, som eies av Oslo kommune.