Price gjorde seg først bemerket i 2001 med performanceverket Licked, hvor han utforsket konsepter rundt fysisk nærvær ved å slikke veggene i galleriets utstillingsrom. Han er i dag kanskje mest kjent for sitt skulpturelle arbeid med figurative byster og monumentale offentlige skulpturer hvor han fremstiller svarte personer i dagligdagse situasjoner. 

Som de fleste av Price sine monumentale verker er Reaching Out klassisk utført og støpt i bronse og slik sett alt man forventer av en klassisk figurativ skulptur. Bruddet fra tradisjonen skjer i møte med verkets subjekt. Kvinnen i Reaching Out er ingen triumferende seierherre eller prominent skikkelse som gjennom sine prestasjoner har skrevet seg inn i vår historie. Hun er en fiksjonell karakter stående i en tilsynelatende hverdagslig situasjon. Selv om posisjonen hun står i kan minne om kontrapoststillingen man kjenner fra klassisk skulptur, fremstår hun hverken som selvhevdende eller oppmerksomhetssøkende der hun står. Tvert imot bidrar denne posisjoneringen til å understreke forgjengeligheten hennes og man kan stille seg selv spørsmålet om man i det hele tatt ville lagt merke til henne om det ikke var for hennes monumentale skala på 3 meter. Slik utfordrer kunstneren skulpturbegrepet og stiller et stille spørsmål om hvem og hva det er som fortjener å foreviges i et skulpturelt monument.