Høsten 2012 kom Abramović på befaring i forbindelse med etableringen av Ekebergparken. Hun ble invitert hit av det kunstfaglige utvalget for å se på mulighetene for å lage et stedsspesifikt verk. Abramović ble inspirert av områdets tilknytning til Edvard Munch og planene om å etablere et utsiktspunkt for maleriet Skrik (1893), som var en del av avtalen mellom Oslo kommune og C. Ludens Ringnes stiftelse.  

På 1890-tallet var den kommunale folkeparken på Ekeberg akkurat blitt etablert, og parken ble fort populær. Det er kjent at mange forfattere og kunstnere valfartet hit for å se på utsikten og gå tur. Edvard Munch skrev et dikt og malte mange versjoner av en svært angstfull opplevelse han hadde en kveld, mens han gikk tur sammen med to venner. Han skrev at «Over den blåsvarte fjord og by lå blod i ildtunger (...) og jeg følte det store uendelige skrik gjennom naturen». Flere kilder mener at dette skjedde på Ekeberg. Man kan ikke med sikkerhet si hvor Munch gikk, eller om det faktisk er Oslofjorden man ser i bildets bakgrunn. Munchs ekspresjonistiske formspråk handlet om å male det han mintes og følte, ikke det han så der og da. Men det er utsikten i maleriet er påfallende lik utsikten fra Ekeberg. Med stor sannsynlighet gikk han tur her, slik mange andre gjorde.  

Det er angsten, det indre skriket til Munch, som kommer til uttrykk i maleriet igjennom formspråket, fargene og symbolikken. Dette var Abramovićs utgangspunkt da hun fant ut at hennes bidrag skulle være å invitere Oslofolket opp til å skrike på det nyetablerte utsiktspunktet. Hun ønsket å skape et sted hvor vi, samtidens Osloborgere, kan finne styrke og inspirasjon til å slippe følelser løs. The Scream kan sees som et verk i tre deler, der den første delen er den deltagende performancen fra 2013. Den andre delen er videoen som vises i Ekebergparkens museum. Verkets tredje del er dagens videreføring av performancen på utsiktspunktet. Her har Abramović plassert en skulptur i samme form og dimensjon som rammen til Munchs maleri. Publikum kan her trekke pusten dypt, lukke øynene og slippe sitt skrik ut over landskapet.